Your browser is too old and it is not supported.

Offentlige søkerlister – et hinder for å rekruttere ledere til offentlig sektor?

Visindi etterlyser en diskusjon om hva som bør være viktigst ved rekruttering av ledere og andre sentrale posisjoner i offentlig sektor. Er det å gi alle en mulighet til å vite hvem som har søkt stillingen, eller er det å sikre best mulig offentlig lederskap? Vår erfaring er at dagens regler først og fremst sikrer det første, mens det i realiteten burde være det siste som er det viktigste.

Et demokratisk og åpent samfunn skal ha klare retningslinjer for offentlighetens rett til innsyn i viktige prosesser. Så også hva angår ansettelse av medarbeidere og ledere i viktige offentlige stillinger i samfunnet. Offentlighetsloven gir i dag alle rett til innsyn i hvem som har søkt en stilling i det offentlige.

Vi vil hevde at aldri før har så mange potensielle søkere og tilsvarende dyktige kandidater unnlatt å søke eller trukket seg fra søkeprosesser til sentrale offentlige stillinger. Til embetet som høyesterettsdommer var det for eksempel før sommeren null søkere. Dette er en uheldig utvikling. Begrunnelsen er stort sett alltid engstelse for presseoppslag, hensyn til nåværende arbeidsgiver og egen autoritet på arbeidsplassen. I privat virksomhet er konfidensialitet rundt rekrutteringsprosesser en selvfølge. Dette henger ikke bare sammen med hensynet til kandidatens personvern. Vel så mye handler dette om å beskytte interessene til nåværende arbeidsplass. Det vil kunne skape usikkerhet i organisasjonen dersom det kommer frem at for eksempel en sentral leder har søkt seg bort.

Visindi er blant de største i Norge på lederutvelgelse, og har spesialisert seg på blant annet rekruttering til offentlige lederstillinger. Vår erfaring er at lovens ubegrensede innsynsrett gjør at vi må bruke mye energi på å skape rom for dialog mellom kandidater og arbeidsgiver, uten at dette blir et offentlig anliggende.

Gode ledere i offentlig sektor er viktig for å bidra til å sikre en forsvarlig forvaltning av fellesskapets ressurser. Gjørv-kommisjonens rapport og diskusjonen i kjølvannet av 22- juli, har nettopp bidratt til å understreke viktigheten av godt offentlig lederskap. Arbeidet med å finne frem til godt kvalifiserte kandidater som kan fylle slike stillinger er derfor helt sentralt. Det er imidlertid avgjørende at offentlige arbeidsgivere har rammebetingelser som tilrettelegger for at de best kvalifiserte kandidatene søker seg til disse stillingene.

Hva er formålet med offentlige søkerlister?

Formålet med loven er å legge til rette for at offentlig virksomhet er åpen og gjennomsiktig. Det er vel og bra. Offentlighetsloven skal også sikre offentligheten rett til innsyn i søkeprosesser til viktige stillinger i det offentlige. Noe av begrunnelsen for innføring av denne bestemmelsen var å unngå kameraderi og bytte av stillinger mellom medlemmene i «gutteklubben Grei». Det er viktig at allmennheten kan være trygg på at ansettelser til viktige offentlige lederstillinger skjer på objektivt og saklig grunnlag.

Hva er så våre erfaringer etter siste innskjerpelse?

Fra arbeidsgivers synspunkt oppleves det som en «kamp mot klokken» for å sikre at de best kvalifiserte kandidatene blir med i en grundig og vid rekrutteringsprosess.

I tillegg brukes det mye tid og ressurser på å vurdere Offentlighetslovens krav og særlig unntaksbestemmelser.

Fra arbeidstakers synspunkt er det ett moment som går igjen; hvordan skal de kunne fortsette i nåværende stilling (som oftest en lederstilling), hvis det blir kjent at de er søker og så ikke når opp? Resultatet er at potensielle kandidater ofte ikke vil stå på søkerlister før de praktisk talt er sikre på at de får stillingen. Det borger ikke for gode og åpne prosesser.

Visindi mener at for å bevare kandidaters personvern, må det rigide kravet om offentlige søkerlister vurderes på nytt. Det fins andre og mer smidige måter å sikre at det ikke skjer tilsettinger på bakgrunn av kameraderi. I offentlig sektor er det velfungerende avtaleverk som gir de tillitsvalgte en rolle som bidrar til at rekrutteringer skjer på en ryddig og profesjonell måte. Og tilsettingssaker kan klages inn for, og dermed kontrolleres av Sivilombudsmannen. Dette gir en god kontroll med tilsettingsvedtak som treffes i det offentlige.

Som en kuriositet kan nevnes at medarbeidere og ledere fra media og politikk også ber om unntak fra Offentlighetsloven i søkeprosesser. De mest hardnakkede forsvarerne av denne bestemmelsen i loven, er ofte de som mest kategorisk nekter å stå på offentlig søkerliste.